Eigenes kolonihage - god og dårlig byggeskikk

For en liten tid tilbake var klassen på vandring i Eigenes kolonihage i Stavanger. Sol skinte, og temperaturen var herlig!

Oppgaven var å se på byggeskikken, og hvordan byggene passet til hverandre og omgivelsene. Vi skulle finne eksempler på god og dårlig byggeskikk, og jeg må være ærlig å si at jeg ikke liker å legge ut bilder av bygg fra nabobyen som jeg synes har dårlig byggeskikk.

Det hvite huset ovenfor synes jeg har god byggeskikk. Det er idyllisk, og passer til naturen, og de andre husene omkring. Det skiller seg litt ut fordi det er ordentlig og velholdt, men det har også samspill med de andre husene rundt, og skiller seg ikke for mye ut. Huset er det første vi ser når vi kommer inn i kolonihagen, og gir et positivt førsteinntrykk. Tre som materiale passer fint i naturlige områder, og som i dette tilfelle en hage.

Her er et annet eksempel på et bygg jeg syntes har god byggeskikk. Fargene på veggene og taket glir inn i naturen. Det er lite og diskre, og ikke stort å pragende. Fasongen og formene er enkle, men dekorative. Jeg liker dette huset godt, på grunn av den litt søte plaseringen.

Dette er det jeg mener er et eksempel på dårlig byggeskikk. Det er lite velstelt, og har en kjedelig form. Fargene liker jeg heller ikke, da det er brukt to ulike farger på vinduskarmene og langs taket. Personlig synes jeg rød, grønn og gul på et hus blir litt "klovnete".

Her ser vi huset til en arkitekt fra tre ulike vinkler. Det skiller seg ut blandt de andre husene, og glir ikke inn miljøet. Likevel må jeg si at jeg liker det. Det står i kontarst til omgivelsene, men det vil ikke automatisk si at det er dårlig byggeskikk. Den brune trefargen er moderne, og naturlig. Husene i kolonihagen kan ikke være mer enn 30 kvadratmeter, og vi ser at det er maks utnyttet i dette huset.

Dette huset ligner på et fortelt til en campingvogn i tre. Fargen er fin, men formen skiller seg ut blant alle de andre husene. Det blir litt for voldsomt. Selv synes jeg ikke det har så veldig bra byggeskikk.

Måtte bare legge ved et bilde av denne skjønne redskapsboden. Dette var absolutt min favoritthage i kolonihagen. Helt nydelig!

Isola del Giglio - akritektur og byggeskikk

Ser du byen?

(den helt på toppen)

Mange gamle italienske byer er nesten kamuflert. Denne byen på bildet overfra er på øyen Isola del Giglio. Byen er laget i samme materiale som mijøet rundt, som på bildet er stein. Rundt hele byen ble det bygget en høy mur, for å holde inntrengere ute. Nå er denne nydelige byen mer et sommerparadis. Byen er koslig, og gatene er små og trange.

Byen er sjarmerende, og nesten som et trappeslott. Tynne trapper og smale ganger finnes over alt. I Italia er husene mye mindre enn i Norge, og arealene mye bedre utnyttet.

Det er mange små detaljer og utsmykkinger på husenes fasade.

Rett utenfor bymuren lå dette huset. Beklager dårlig foto. Uansett, dette er et moderne hus, bygget med hensyn til de andre byggene rundt. Materialene er de samme.

Selv om det er mange små bysamfunn i Italia som er innenfor bymurer, er det også nyere hus. Her er et eksempel fra havnen på Isola del Giglio.

Dører i Cortona

I dag var vi i Cortona. Det er stillig å se på hvordan husene er laget, og hvordan de glir inn i miljøet og hverandre. Husene ser litt slitte ut, men slik er alle husene. De har sin sjarm. Hadde de vært prikkfrie og flotte hadde det ikke vært like koslig i byen.

Det som er spennende  er å se på dørene. De skiller seg ut. De aller fleste husene har nye, store, flotte tredører. De var stillig å se kontrastene mellom husenes vegger og eksteriør og dørene. Her er noen dører jeg så i Cortona. De fleste dørene hadde flotte detaljer, og steinene rundt dørene var ofte lagt i buer. I gjennomsnitt var det mange flere dører med "rund" topp, i stede for helt rektangle dører.

Lucca - Toscana - Italia - Wiiii

Nå er jeg i Lucca i Italia, og tenkte jeg kunne skrive litt og legge ut noen bilder her på bloggen om hva jeg opplever, dag for dag. Selvfølgelig bare om saker som er visuell kultur og samfunnsrettet da, siden dette er en blogg i dette faget.

I går vimset vi for det meste rundt i byen for å bli litt kjent - i tillegg til at vi var på fotballkamp.

Noe av det første som møtte oss var en kirke. Under er det bilde av to ulike vi så. Noe av det første jeg la merke til var alle de vakre søylene. Og vet du hva? Ingen søyler er like!

 

(trykk på bildene for å se søylene bedre og bildene større)

Her er en annen kirke med et nydelig mosaikkmotiv på veggen. Og kirken ved siden av syntes jeg rett og slett bare var stillig. 

Videre var vi på et market, et litt anderledes et. Her var det mye gøy og alternativt! Disse lampene er laget i gamle melkekartonger og blikkbokser, og veskene er laget av bildekk. 

Et hus med en stillig fasade:

Det er gøy å oppleve ny arkitektur og se nye ting!

Norwegian Wood

Norwegian Wood er et av de største prosjektene til den Europeiske kulturhovedstaten Stavanger 2008. Stavanger er den største trehusbyen i Europa, og er rik på trearkitektur. Norge har en lang tradisjon med å bygge med tre, og tre er et veldig miljøvennlig materiale, så lenge det brukes rett. Dessuten har det også et veldig lavt klimagassutslipp. Norwegian Wood er et prosjekt som er et nasjonalt og internasjonalt utstillingsvindu for moderne og miljøvennlig treakritektur. Norwegian Wood er med på å gjøre arkitekturen i Stavanger til en mer bærekraftig retning.

Et av de store prosjektene under Norwegian Wood var Preikestolen fjellstue. Preikestolen fjellstue ligger ved den gamle preikestolhytta og er Stavanger Turistforenings nyeste, miljøvennlige, betjente hytte. Fjellstuen ble åpnet i november 2008. Hytta ligger ved startpunktet for turveien opp til Preikestolen. Anlegget inneholder blant annet flere overnattingsrom, kafé, resturant og en konferansedel. Hvert år er det ca. 130 000 besøkende. Jeg var der i forrige sommer, og ble meget imponert! At bygget er i tre, gjør at det passer fint inn i omgivelsene. Dette har også vært et fokus i byggeprosessen. Bygget skulle gli inn i landskapet rundt, og dette har påvirket konstruksjon og oppbygning. Preikestolen fjellstue er bygget om med massivtrekonstruksjon med gjennomgående skiver i to etasjer. Ytterveggene og taket er også i massivtre, med utenpåliggene isolasjon og kledning. Treplugger holder trekonstruksjonen sammen. Materialekvaliteten er høy. Overflatene er for det meste ubehandlet, isolasjonen er av resirkulert avispapir og til vindtetting er det brukt trefiberplater. Det er også brukt litt andre materialer, som har hver sin hensikt. Dette kan man lese mer om her, hvor også jeg har funnet det meste av informasjonen. Bygget har universell utforming.

For å se en liten film som viser byggeprosessen av hytta, så trykk her.

Andre prosjekter under Norwegian Wood var blant annet Lanternen, det utendørs amfisenteret i Sandnes,

Egenes Park, en blokk i tre og

Marilunden, 10 eneboliger på Godeset sør for Stavanger.

Ikke alle prosjektene som ble planlagt under Norwegian Wood er realisert ennå. Siriskjær er et eksempel på dette. Bygget er ikke bygget, fordi det er for dyrt.

Jeg synes konseptet til Norwegian Wood var et godt innslag i Kulturåret 2008, siden det satte fokus på miljøvennlig og energisparene arkitektur.

Byggeskikk i nærmiljøet

Byggeskikk omfatter måten hus er bygget på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand innen et visst område – en region, en nasjon eller en kultur. Norges byggforskningsinstitutt har denne definisjonen av begrepet byggeskikk: ”Byggeskikk betegner det som faktisk bygges, og er uavhengig av kvalitet. Det omfatter bygninger, tekniske anlegg, veier, terrengbehandling og forhold til landskapet og vegetasjonen. Byggeskikken blir til under bestemte materielle og ideologiske forutsetninger. Byggeskikken er et karakteristisk uttrykk for visse tidsperioder og geografiske regioner. Byggeskikken blir til gjennom en tradisjon med utprøvning av forskjellige løsninger og produkter.”

I byggeskikk-oppgaven jeg nå har jobbet med en periode gikk jeg inn på tre bygg fra Sandved/Sandnes-området.  Hva er egentlig dårlig byggeskikk og hva er god? Her kommer jeg til å legge ut et av byggeksemplene.

Amfi Vågen 33 er et kjøpesenter i Sandens sentrum. Det er likevel ikke et vanlig senter. Amfiet holder til i et ganske annerledes bygg, nemlig en gammel fabrikk, tidligere Sandnes ullvarefabrikk og Sandnes Mekk Verksted. Denne delen av senteret er malt i en mørk, rød tone. Materialene det er laget av er teglstein, som har vært et viktig materiale i Sandnes i tidligere tider. Bygningen henger sammen med en mer moderne del (viser ikke på fotoet). Ved ”sammensveisingen” av de to byggene finner man et stort glasstak med grønne ”lister” (som man ser tydelig til høyre i bildet). Dette taket er i stor kontrast med resten av bygget, og skaper spenning. I den gamle fabrikk-delen er ikke de gamle vinduene blitt byttet ut. Vinduene ser fra utsiden ut som de alltid har gjort, helt siden fabrikkens industitid. Nå er det montert nye ruter på innsiden, slik at vinduene er doble. Det meste av industrien har flyttet ut av byen, og blitt erstattet med handel og offenlige bygg og kontorer. Dette har gjort at flere bygg i Sandnes som tidliere har vært industibygg, har godt gjennom en transformasjon.

Det er et spennende bygg, og takvinklene på fabrikkdelen kan gjøre at man assosierer denne delen med en rekke med båthus. Dette passer fint i landskapet, siden bygget ligger ved havnen og sjøen. En av grunnene til taket/takenes form er at det skulle komme lys inn ovenfra. Dessuten passer denne takformen godt til de norske værforholdene, som snø og regn. Siden bygget brukes som et kjøpesenter er det veldige bra at det ligger så sentralt, i nærheten av en bussstasjon, togstasjon og like ved handlegaten Langgaten og Sandnes kulturhus. Det er et stort bygg, og rommer stadig flere og flere butikker. Akkurat nå drives det på med et stort oppusningprosjekt inne i senteret. Jeg håper den fæle blågrønne fargen på ”vindusrammene” blir malt. I mine øyne stjeler denne fargen all oppmerksomheten fra de nydelige murveggene, fordi den er for sterk, og jeg har mer enn en gang irritert meg over det. Bygget har en spennende arkitektur, med mange unike og kreative takvinkler og former. Ca. halve bygningen er lav, fabrikkdelen, mens den andre delen går over flere etasjer. Dette er den moderne delen. Jeg synes det er nydelig at det er laget av mursten. Bygget fører litt av utendørstilen inn, ved å beholde utseende inne på senteret også. Den moderne delen består for det meste av svarte, klare plater. Jeg synes dette er et flott bygg, og liker at sentereieren har brukt det bygget som stod på stedet før, pusset det opp og gjort et godt arbeid med å fremstille ”fabrikken” på en såpass fin måte.

Heddal stavkirke - et kulturminne

En stavkirke er en kirke som er bygget av tre med en bærende stavkonstruksjon av staver som står på liggende sviller eller sylstokker og bærer stavlegjer. Disse leddene danner til sammen rammer som har en utfylling av stående planker eller tiler. Stavkirkene regnes nå som noen av de viktigste representantene for den europeiske middelalderakritektur i tre. I middelalderen var det mellom 1000 - 2000 stavkirker i Norge, nå er det bare 28 igjen. Heddal stavkirke er en av den.

Heddal stavkirke er Norges største stavkrike. Rett og slett et mesterverk, laget av tre, konstruert som en trearmet korskirke. Kirken ligger i Notodden i Telemarke. Heddal stavkirke er bygd tidlig på 1200-tallet, og er nå ca. 800 år gammel. Kirken har vært et samlingssted for kirkegjengere gjennom hele denne perioden. Historien sier at kirken ble bygget av kun fem bønder.

Heddal stavkirke, helt nydelig i snøværet!

Kirketegning, ovenfra.

Kirkens innside.

Her er en liten detalje av utsmykkingen i kirken.

Fra interiøret i kirken finner vi en detalje fra biskopstolen.

Litt mer interiør.

Dør ved nordportalen.

En vegg inni kirken.

Enda en vakker vegg.

Her er et historisk maleri som henger i stavkirken, malt av Johannes Flintoe.

Et litt nærmere bilde av kirken.

Det er mange takvinkler og tårn på kirken.

Kors på taket.

Dragedekor

Mange avanserte utskjæringer.

(trykk på bildene for å se dem i større format)

Nå er kirken i bruk som vanlig menighetskirke.

Her kan du lese sagnet til kirken.

Gamle Stavanger

Forrige onsdag var klassen på rundtur for å se på arkitekturen i Stavanger. Vi begynte med Domkirken, fortsatte i gågaten og videre til Gamle Stavanger. Gamle Stavanger var det helt nydelig! Det som var så spennende i gågaten var all den flotte arkitekturen som viste seg hvis man løftet blikket litt. Jeg la merke til så mye mer arkitektur nå, enn det jeg tidligere har gjort. Det er spennende å gå i gater for å se på arkitekturen, da er man mye mer oppmerksom og legger merke til flere "skatter".

Domkirken er helt fantastisk! Den er i bygget i middelalderen, og har et gotisk og et romersk uttrykk. 

Dette er i gågaten i Stavanger:

På vei til Gamle Stavanger gikk vi gjennom en park full av statuer, dedikert til Lars Lende. Det var han som reddet Gamle Stavanger fra å bli nedrevet. Takk og lov for det! Gamle Stavanger er jo en av de nydeligste plassene jeg vet. Det er på en måte en helt egen, liten verden. Alt er så nydelig å stille. 

I Gamle Stavanger er det 174 søte, små og hvite hus. De små veiene er brostein, som slynger seg mellom husene. Busker, blomster og hvite benker er helt typisk. Jeg ser for meg at her er det herlig sommeridull! 

Husene stod tett i tett, alle ulike og særegne. 

Syntes dette lille vinduet var utrolig stilig. 

Dette var et av de større husene, med egen hage og flaggstang. 

Vi var også på et raskt besøk på hermetikkfabrikken, og fikk besøke en gammel arbeiderbolig fra 1920-tallet og 1960-tallet. Kjempestilig!