"Pikene på broen" - Edward Munch

Edward Munch er kjent for sine symbolske og ekspresjonistiske malerier. Han er verdensberømt, og et forbilde for mange kunstnere, blant annet som tidligere nevnt Unni Askeland. Mange kjenner til Edward Munch gjennom de kjente maleriene ”Skrik” og ”Madonna”. Dette er to malerier som er helt typiske eksempler på Munchs malestil og særegenhet. Han tok opp ulike temaer i bildene sine, og noen som gikk igjen var følelsene kjærlighet, ensomhet og angst.

Broen i maleriet ”Pikene på broen” er en ”bro” i Åsgårdstrand hvor Edward Munch hadde sommerhus. Denne ”broen” er blitt verdensberømt, etter at Edward Munch malte den i 1899. Men det eneste er, til tross for maleriets tittel, at det ikke er en bro i Åsgårdstrand. En brygge eller en kai strekker seg ut fra stranden, men ingen bro. Kanskje maleriet heller burde hete ”Pikene på bryggen”?

Jeg har valgt å analysere maleriet “Pikene på broen” på to ulike plan: denotativt og konnotativt. Denotasjon betyr at man skal skildrer det som skjer I maleriet på en saklig mate. Det handler om å beskrive og gjengi det man ser. Konnotasjon betyr å gå mer inn på de assosiasjonene som bildet vekker hos meg personlig. Det handler mer om hvordan jeg oppfatter maleriet.

På overflaten: Hva ser jeg?

Det aller første jeg legger merke til i maleriet er de tre pikene. Vi ser dem bakfra,  i fargerike kjoler. De ser ut over sjøen/vannet, hvor vi ser speilbildet til en stor, grønn busk og et hus. Busken er unaturlig stor, og når jeg tenker meg om så skal det kanskje illustrere en liten skog? Den er i alle fall mye større enn de hvite husene rundt. Pikene er gjerne på vei til et annet sted, men stoppet opp for å se på den fine utsikten, eller for å hvile? Kanskje de bor i et av de hvite husene i bakgrunnen.

Hovedelementene i maleriet er de tre pikene, en bro, to hvite hus, et hvitt gjerde, en stor, grønn busk og sjøen. Fra broen strekker det seg også en grusvei. 

Det er mange organiske linjer i maleriet, men som i likhet med Edward Munchs “Skrik”, er også her broen plassert om en kontrastlinje som rekker oppmerksomheten innover i bildet. Hustakene har også klare og mekaniske linjer.

Når man ser raskt på bildet, legger man ikke merke til alle detaljene. Det er derfor spennende å gå litt inn i det. Særlig mye er det å legge merke til angående fargevalget. Vi ser hvordan den grønne fargen går igjen i busken, hagen til det ene huset, i himmelen og i kjolen til den ene piken. Fargevalget er nok nøye gjennomtenkt. Det ser man også på den oransje-røde fargen. Den går igjen i skyggen til busken, kjolen til den ene piken, i håret til den andre, i hagen til det ene huset og i et lite oransje hus som har lurt seg inn i bakgrunnen. Himmelen er grålig, mens veien lysebrun.

Det er svakt lys i bildet, og det kommer fra det øverste hjørnet helt til venstre. Det ser vi på skyggene til gjerdet og piken med den hvite kjolen. Vi kan se en liten gul sol eller måne skimte ved siden av busken.

Bildet er et oljemaleri. Det er malt med raske malingsstrøk. Penselstrøkene er myke og behagelige å se på. Formene har konturer. Det er ikke naturalistisk, heller ikke stilisert, men en mellomting.

Bildet er bygd opp på en spennende måte. Komposisjonen er gjennomtenkt, og interessant. Munch har klart å beholde balanse i bildet, selv om han har sterke farger i forgrunnen på pikene, og en stor og kraftisk busk i bakgrunnen. Broen skaper en spennende kontrast til alle de organiske linjene. Det gylne snitt er også mye brukt, og man kan lett trekke opp linjer som viser dette.

Fordypelse i bildet: Hvordan oppfatter jeg maleriet personlig? 

Når jeg ser på bildet får jeg en litt undrene følelse. Jeg synes det er vanskelig å sette en stemning på bildet, p.g.a. himmelen. Hvis jeg holder handen min over himmelen i maleriet, får jeg en herlig sommerfølelse. Pikene slapper av i kveldsolen på broen, og ser ut over havet. Men hvis jeg holder handen over den nedre delen av bildet blir jeg mer usikker. Himmelen er på en måte litt trist, uten å være det. Jeg synes det er vanskelig å sette en stemning på bildet, det er på en måte flere stemninger blandet sammen. Det ser ut som pikene lengter etter noe.

Jeg har alltid lik dette bildet, og det var derfor jeg valgte å analysere akkurat det. Det er et behagelig maleri, en fryd for øyet! Måten det er malt på er helt typisk min stil. Jeg synes og at fargene er vakre, siden de er så klare. Edward Munch var veldig opptatt av symbolikk, og jeg tror fargene har symbolverdi. For eksempel kjolene til de tre pikene. Kjolenes farger er hvit, rød og grønn. Hvit symboliserer renhet og uskyld, men kan også symbolisere sorg. Rødt symboliserer både gledens farge, men også et symbol på blod og kjærlighet. Den grønne fargen symboliserer håp, men også ulykke. Vi ser da at fargene kan symbolisere sorg, blod og ulykke, eller renhet, kjærlighet (glede) og håp. Jeg tror at i dette bildet er nok symbolikken lagt til de siste alternativene.  Pikene er tre stykker, og dette er jo et antall som ofte går igjen. Vi finner det blant annet i eventyr (de tre bukkene Bruse), og innen kristendommen (Jesus, Gud og den Hellige Ånd).

Det jeg synes er litt interessant med dette maleriet og komposisjonen, er at til tross for den enorme busken i bakgrunnen, faller likevel fokuset på pikene på broen. Fokuset dras videre fra pikene til rekkverket og blikket dras innover i bildet.

Selv om jeg synes det er vanskelig å sette fingeren på hvilken stemning som foregår i Edward Munchs maleri, så liker jeg det. Jeg liker de lengtende eller drømmene pikene, og kontrastene mellom de malte linjene.

Maleriet er jo malt i Åsgårdsstrand, hvor Munch hadde sitt sommerhus. Kanskje bildet er malt for å fange opp sommerstemningen i ferieparadiset? 

Propegandaplakater

Propeganda betegner det moderne og fremstiller informasjon fra en side, hvor man forventer at andre skal ta samme side av saken. Ofte er det en slags religiøs eller politisk reklame. Propegandaen blir ofte illustrert på plakater. Det finnes både morsome og mer saklige propagandaplakater.

 

          

Ovenfor ser vi en latterliggjørende-, en reklamerende- og en skremmelsespropeganda.

Øverst av de to plakantene over ser vi en moderne propegandaplakat av Obama. Nederst også en moderne av Hitler, en satire. Det er en klar likhet mellom plakatene. Fargene blå og rød går igjen, og bakgrunnen er på begge plakatene er delt i to, en rød del, og en blå del. Begge har slagordet, eller ordet som forbindes med dem, nederst på plakaten. Både Hitler og Obama er stiliserte. Plakatene er enkle, og menneskene er tydelig i fokus. Det er lagt lysere områdere i ansiktene, for å forsterke hvem plakaten avbilder. Hvem har laget disse plakatene? Noen som er mot Obama, og vil sammenlikne han med Hitler?  Eller er det bare noen som sammenliknet dem for gøy for å se likhetene?

Dette er en eldre propegandaplakat av Mao. Det er lett å se hvem som er i fokus. Maos ansikt er forstørret, og det er lagt et gult, lysende skjær bak ham for å fremheve ham. Han er stor, mens de andre menneskene er små. De "heier" på Mao. Måten han fremstilles på er som en god og kjærlig mann. Det er brukt farger som fanger, som gul og oransje, med svart som kontrast.

Honoré Daumier, Third class carriage

http://mini-files.thinkpool.com/files/mini/2008/01/31/The/20Third/20Class/20Carraige.jpg

Oljemaleriet "Third class carriage" ble malt i perioden 1862-64 av den franske kunstneren Honoré Daumier. Maleriet illustrerte det moderne og urbane livet under industrialiseringen på midten av 1800-tallet i Paris. Daumier begynte ikke å male bilder av tog før på 1840-tallet.

Honoré Daumier er en fransk karikatuetegner, maler og skulptør. Han er først og fremst kjent som en politisk og sosial satiriker, men siden hans død, har verdien av maleriene hans økt. Han var dypt interessert for mennesker, spesielt de underpriviligerte.

I bildet "Third class carriage" viser han oss med mye følelse for denne gruppen mennesker på togreisen.  Handlingen er lagt til en togvogn. I fokuset ser vi en liten, fattig familie med en mor med hennes lille barn, en bestemor som er i sine egne tanker og en liten sovende gutt. I bakgrunnen sitter mange kvinner og menn med flosshatter men triste miner. Dette er antagelivis en første eller andre klasse-vogn. Den fattige familien i forgrunnen smiler forsiktig. Midt i bildet trekkes en linje i det gylne snitt. Denne linjen er skillet mellom personene i fokuset, og resten av vogna.

Motivet er satt til inni en vogn. Store deler av bildeflaten er dekket av alle folkene i bildet, men vi kan se taket, og den ene veggen med to vinduer. Linjene er organiske og myke. Lyset setter fokuset på kvinnen med barnet  og bestemoren. Fargeskalaen er dempet og mørk, med noen få gullige lyspunkter. Det er store kontraster mellom det lyse og  det mørke, og det guleoransje og blå. Det er enkelt malt, og litt grovt malt. Hendene har for eksempel fått en tydelig kontur. Andre elementer i bildet har også fått kontur. 

Bildet forteller om klasseskillet på midten av 1800-tallet. Det er et skille mellom de som ligger lavest på den sosiale stigen, og de som er mer velstående. Dette er symbolisert med benkeryggen som går mellom de fattige og de litt rikere. I forgrunnen, hvor de som kjørte på tredje klasse, ser vi at menneskene har mer slitne ansiktsutrykk enn de i bakgrunnen. Da togene kom på 1800-tallet var det stor forskjell mellom klassene. Det var vogner for første klasse, andre klasse og tredjeklasse. De aller fleste tok tredjeklassereisene. Her var det priser folk hadde råd til, selv om det ikke var så stor komfort. Det var ikke toaletter i disse vognene, og folkene satt trangt. Til tross for dette var det disse vognene som var mest brukt. 

Bildet er malt realistisk og Daumier pynter ikke på sannheten.