Propegandaplakater

Propeganda betegner det moderne og fremstiller informasjon fra en side, hvor man forventer at andre skal ta samme side av saken. Ofte er det en slags religiøs eller politisk reklame. Propegandaen blir ofte illustrert på plakater. Det finnes både morsome og mer saklige propagandaplakater.

 

          

Ovenfor ser vi en latterliggjørende-, en reklamerende- og en skremmelsespropeganda.

Øverst av de to plakantene over ser vi en moderne propegandaplakat av Obama. Nederst også en moderne av Hitler, en satire. Det er en klar likhet mellom plakatene. Fargene blå og rød går igjen, og bakgrunnen er på begge plakatene er delt i to, en rød del, og en blå del. Begge har slagordet, eller ordet som forbindes med dem, nederst på plakaten. Både Hitler og Obama er stiliserte. Plakatene er enkle, og menneskene er tydelig i fokus. Det er lagt lysere områdere i ansiktene, for å forsterke hvem plakaten avbilder. Hvem har laget disse plakatene? Noen som er mot Obama, og vil sammenlikne han med Hitler?  Eller er det bare noen som sammenliknet dem for gøy for å se likhetene?

Dette er en eldre propegandaplakat av Mao. Det er lett å se hvem som er i fokus. Maos ansikt er forstørret, og det er lagt et gult, lysende skjær bak ham for å fremheve ham. Han er stor, mens de andre menneskene er små. De "heier" på Mao. Måten han fremstilles på er som en god og kjærlig mann. Det er brukt farger som fanger, som gul og oransje, med svart som kontrast.

Coup de Grâce

Overnfor kan man se den øverste delen av en strikket giljotin. Den er laget av Kjersti Andvig. En giljotin er en innretning som ble brukt til halshugging. Du sitter sikkert nå å tenker: Hvorfor i all verden har Kjersti Andvig strikket en giljotin? Og det skal du nå få svar på.

Giljotinen ble utstilt på den internasjonale strikkeutstillingen Strikknikk på Kunstindustrimuseet i Oslo høsten 2007. Den er den historiske delen av et stort prosjekt om dødsstraff. Giljotinen er blodrød. Man kan se en sammenheng med at giljortinen ble strikket, med giljortinene i Frankrike under revolusjonene. På den tiden var det "strikkersker" som satt rundt giljortinen. De ropte "Kapp av dem hode". Og de lot en maske falle for hver gang det tunge øksebladet ble sluppet ned gjennom rammeverket. I slutten av dagen ble antall hull i strikkearbeidet talt. Dette fortalte hvor mange henrettelser det hadde blitt foretatt den dagen.

Kjersti Gisvold Andvig er en norsk kunstner født i 1978. Hun har laget mange nyskapende og anderledes kunstverk, som blandt annet da hun sammen med Lars Laumann laget det samsike flagget i neonfarger. Hun har også laget en skulptur av en kvinne i 3D av 180.000 legobrikker. Hennes mest kjente verk er derimot hennes strikkede dødscelle i naturlig størrelse, som hun laget i anledning et prosjektet om dødsstraff. Her kan du lese mer om dette prosjektet, og den spennende historien i arbeidet bak:

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2640092.ece

Kjersti Andvig strikker for å vise sitt engasjement og sin motstand mot dødsstraff. Selv om den siste henrettelsen med en giljortin fant sted i 1977, fortsetter mennesker å ta livet av andre mennesker. Som straff, som hevn eller som gjengjeldelse. For å endre på dette må det føres et politisk arbeid. Men politikken vil ikke klare det alene, kunst og kultur må også bidra. Kunsten bidrar med at det blir satt fokus på saken, og viser at folk og kunstnere bryr seg og er engasjert.

 

Det er vanlig å forbinde stikking med noe varmt og koslig, men i denne sammenhengen er det brukt som noe uhyggelig og fælt.

Jeg synse kunstverket er stillig. Det er viser til en kunstner som er nytenkende og kreativ, og som virkelig ønsker å gjøre noe mot dødstraffen. Jeg hadde jo aldri selv kommet på å strikke en giljortin. Kunstverket er brukbart og fungerer, men skader ingen. Jeg liker at fargen er så gjennomtenkt. Rød symboliserer blod, noe man forbinder med død og henrettelser.

Her er en link til Kjersti Andvigs hjemmeside.

Logan Hicks

Logan Hicks er en verdenskjent street art-kunstner.  Særlig kjent er han for sjablongtrykkene sine. Nå er det en utstilling i Stavanger som heter Nuart der Logan Hicks har bidratt med kunsten sin. Jeg var på denne utstillingen forrige fredag, og ble kjempeimponert! Nuart er en årlig street art-festival i Stavanger. Festivalen består av utstillinger, filmvisninger, kunstpresentasjoner, workshops og mye arbeid på vegger, biler og tak over hele Stavangers sentrum.

Her er en liten film om Logan Hicks når han dekorerte den ene veggen i utstillingslokalet til Nuart. Det er veldig facinerende. Anbefaler å se den!

Noen bilder av Logan Hicks arbeid:

Her er noen av bildene jeg tok når jeg var i Stavanger:

Det er kjempekjekt å se at kunst kan være så masse forskjellig. Street art er moderne, og kan være politisk og provoserende, samtidig som vakkert og fortellende.

Freia - et lite stykke Norge

”Freias Melkechokolade fortjener å komme i hver Mands Lomme, i hver Kvindes Mund. Den vil simpelthen gjøre tilværelsen lysere for os” 

– Journalist, Folkebladet (1907)

En merkevare er en vare fra en helhetlig samling av produkter. Produktene har ofte tilført et symbol eller en logo. Etter en tid vil kunder bygge opp tillit til merkevaren, og kjenne merket igjen på andre produkter.

Freia sjokoladefabrikk er en tradisjonellrik fabrikk som har holdt til i Rodeløkka i Oslo siden 1889. I 1993 kjøpte Kraft Foods Freia, er det investet i ny teknologi, mer effektive produksjonanlegg og byggningsmasse, som gjør at fabrikken blitt bedre og får mer flyt.

Produksjonen av Freias melkesjokolade startet i 1906, og har siden den gang hatt en helt spesiell plass i sjokolade-Norge.

Fra 1926 har Freia melkesjokolade hatt norsk kyr på sommerbeite på embalasjen. ”Hvorfor?” – tenker man. Grunnen er ganske enkel. Før 1926 hadde nemlig Freia melkesjokolade byttet navn ofte. Blant annet ”Freia Melkechokolade”, ”Norsk Melke-chokolade” og ”Norsk Melk Chokolade”. Grunnen til at navnet fikkk tilført ”norsk” var for at ingen skulle tro at det var improtert sjokolade. Og grunnen til at melkesjokolade ble delt opp, var at det skulle være fokus på melke. Det er faktisk derfor det er illustrert kyr på embalasjen. For å reklamere for melkens betydning på folkehelsen. Så istede for å reklamere for ”Drikk melk” reklamerte Freia for ”Spis melk”.

Her er noen ulike slagord merkevaren Freia har hatt:

-       ”Virker oplivende og bidraget til å bevare sindets munterhet”

-       ”Europas bedste spisechokolade”

-       ”Ingen over – ingen ved siden”

-       ”Hele Norges sjokolade”

-       ”...alle nordmenns felleseie”

-       ”Et lite stykke Norge”

Er Freia et lite stykke Norge? Dette er i alle fall det jeg mener er typisk norsk: