Museo Nazionale di Villa Guinigi, Lucca

I går var jeg på nasjonalmuseumet her i Lucca. Det var ganske interessant. Særlig populert museum er det nok ikke, for familien min var de eneste besøkende jeg så. Jeg skal ikke si så mye om museumsturen, siden det er vanskelig å forklare uten bilder, og det var forbudt å fotografere. Museumet inneholdt kunstgjennstander fra hele Luccas historie. De eldste gjennstandene var ca. 3000 år. Det er gammelt det. I Lucca på denne tiden ble det laget flotte krukker og tallerker med enkle bårder og dekor, mens i Norge bodde man i huler. Snakk om forskjell! Det var også en samling av rester etter gamle søyler, med flott utsmykking. For min del ble det litt vel mange gamle krukkerester og veggresten, men i slutten kunne man se malerier i rom etter rom fra 1500-1600-tallet. For det meste var dette kirkekunst, og nydelig var det (i alle fall det meste). Fargene var klare, og bildene bra utstilt. Det var lett og se at Jesus som barn ble malt mer og mer realistisk etter hvert som årene gikk. I begynnelsen ble han jo malt som en liten mann. At bildene og de andre gjennstandene var bra utstilt gjorde utstillingen mer variert. Jeg har ikke vært på mange utstillinger som er så fint stilt ut. På bildet under ser man et lite kors i rommet innenfor, dette så det nesten ut som svevde, stillig!

(bildene er funnet på internett)

Miró i Paris

I vinterferien var jeg på en fantastisk tur til Paris. Jeg besøkte blant annet Louvre museum, hvor jeg så "Mona Lisa", "Liberty Leading the People" og mange andre flotte malerier. Den var en spennende opplevelse å gå rundt mange tusen kjente, viktige kunstverk og gjennstander.

Eiffeltårnet er jo et kunstverk i seg selv. Nydelig! Vi besøkte eiffeltårnet tre av fem dager i Paris, så  fint var det. Selv om jeg tror stemningen som lysene skapte, hadde veldig mye med på å gjøre opplevelsen eventyrlig.

Men det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om var en skulptur vi møtte på. Jeg og venninene mine var på vei til et stort shoppingsenter, og da vi kom der så vi plutselig denne skulpturen. Av Joan Miró! Jeg syntes det var så kult at vi skulle få se denne skulpturen som jeg bare har sett på bilder, og det helt tilfeldig. Så her er to bilder av meg sammen med den, det første viser hvor stor den er:

 

Tidligere skrev jeg et innlegg om surrealismen, som også er perioden Joan Miró arbeidet i. Og jeg må si at dette virkelig er en surrealistisk skulptur, men jeg liker godt fargevalget.

Coup de Grâce

Overnfor kan man se den øverste delen av en strikket giljotin. Den er laget av Kjersti Andvig. En giljotin er en innretning som ble brukt til halshugging. Du sitter sikkert nå å tenker: Hvorfor i all verden har Kjersti Andvig strikket en giljotin? Og det skal du nå få svar på.

Giljotinen ble utstilt på den internasjonale strikkeutstillingen Strikknikk på Kunstindustrimuseet i Oslo høsten 2007. Den er den historiske delen av et stort prosjekt om dødsstraff. Giljotinen er blodrød. Man kan se en sammenheng med at giljortinen ble strikket, med giljortinene i Frankrike under revolusjonene. På den tiden var det "strikkersker" som satt rundt giljortinen. De ropte "Kapp av dem hode". Og de lot en maske falle for hver gang det tunge øksebladet ble sluppet ned gjennom rammeverket. I slutten av dagen ble antall hull i strikkearbeidet talt. Dette fortalte hvor mange henrettelser det hadde blitt foretatt den dagen.

Kjersti Gisvold Andvig er en norsk kunstner født i 1978. Hun har laget mange nyskapende og anderledes kunstverk, som blandt annet da hun sammen med Lars Laumann laget det samsike flagget i neonfarger. Hun har også laget en skulptur av en kvinne i 3D av 180.000 legobrikker. Hennes mest kjente verk er derimot hennes strikkede dødscelle i naturlig størrelse, som hun laget i anledning et prosjektet om dødsstraff. Her kan du lese mer om dette prosjektet, og den spennende historien i arbeidet bak:

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2640092.ece

Kjersti Andvig strikker for å vise sitt engasjement og sin motstand mot dødsstraff. Selv om den siste henrettelsen med en giljortin fant sted i 1977, fortsetter mennesker å ta livet av andre mennesker. Som straff, som hevn eller som gjengjeldelse. For å endre på dette må det føres et politisk arbeid. Men politikken vil ikke klare det alene, kunst og kultur må også bidra. Kunsten bidrar med at det blir satt fokus på saken, og viser at folk og kunstnere bryr seg og er engasjert.

 

Det er vanlig å forbinde stikking med noe varmt og koslig, men i denne sammenhengen er det brukt som noe uhyggelig og fælt.

Jeg synse kunstverket er stillig. Det er viser til en kunstner som er nytenkende og kreativ, og som virkelig ønsker å gjøre noe mot dødstraffen. Jeg hadde jo aldri selv kommet på å strikke en giljortin. Kunstverket er brukbart og fungerer, men skader ingen. Jeg liker at fargen er så gjennomtenkt. Rød symboliserer blod, noe man forbinder med død og henrettelser.

Her er en link til Kjersti Andvigs hjemmeside.