Norwegian Wood

Norwegian Wood er et av de største prosjektene til den Europeiske kulturhovedstaten Stavanger 2008. Stavanger er den største trehusbyen i Europa, og er rik på trearkitektur. Norge har en lang tradisjon med å bygge med tre, og tre er et veldig miljøvennlig materiale, så lenge det brukes rett. Dessuten har det også et veldig lavt klimagassutslipp. Norwegian Wood er et prosjekt som er et nasjonalt og internasjonalt utstillingsvindu for moderne og miljøvennlig treakritektur. Norwegian Wood er med på å gjøre arkitekturen i Stavanger til en mer bærekraftig retning.

Et av de store prosjektene under Norwegian Wood var Preikestolen fjellstue. Preikestolen fjellstue ligger ved den gamle preikestolhytta og er Stavanger Turistforenings nyeste, miljøvennlige, betjente hytte. Fjellstuen ble åpnet i november 2008. Hytta ligger ved startpunktet for turveien opp til Preikestolen. Anlegget inneholder blant annet flere overnattingsrom, kafé, resturant og en konferansedel. Hvert år er det ca. 130 000 besøkende. Jeg var der i forrige sommer, og ble meget imponert! At bygget er i tre, gjør at det passer fint inn i omgivelsene. Dette har også vært et fokus i byggeprosessen. Bygget skulle gli inn i landskapet rundt, og dette har påvirket konstruksjon og oppbygning. Preikestolen fjellstue er bygget om med massivtrekonstruksjon med gjennomgående skiver i to etasjer. Ytterveggene og taket er også i massivtre, med utenpåliggene isolasjon og kledning. Treplugger holder trekonstruksjonen sammen. Materialekvaliteten er høy. Overflatene er for det meste ubehandlet, isolasjonen er av resirkulert avispapir og til vindtetting er det brukt trefiberplater. Det er også brukt litt andre materialer, som har hver sin hensikt. Dette kan man lese mer om her, hvor også jeg har funnet det meste av informasjonen. Bygget har universell utforming.

For å se en liten film som viser byggeprosessen av hytta, så trykk her.

Andre prosjekter under Norwegian Wood var blant annet Lanternen, det utendørs amfisenteret i Sandnes,

Egenes Park, en blokk i tre og

Marilunden, 10 eneboliger på Godeset sør for Stavanger.

Ikke alle prosjektene som ble planlagt under Norwegian Wood er realisert ennå. Siriskjær er et eksempel på dette. Bygget er ikke bygget, fordi det er for dyrt.

Jeg synes konseptet til Norwegian Wood var et godt innslag i Kulturåret 2008, siden det satte fokus på miljøvennlig og energisparene arkitektur.

Clair-obscur, Rembrandt og Caravaggio

Rembrandt er regnet som en av de største nederlandske barokkmalerne. Han er særlig berømt for portrettene han har malt, og de over 60 selvportrettene. Rembrandt var bare 26 år da han malte maleriet som skapte han berømmelse som maler. Bildet heter Dr. Tulps anatomitime og ble malt i 1632. I bildet ser vi Dr. Tulp vise hvordan underarmen er bygd opp, og elevene/tilskuerne som følger nøye med. Rembrandt hadde mange elever, og var opptatt av at alle skulle utvikle sitt talent. Rembrandt hadde mange forbilder i Italia, og det var Caravaggio som var hans største forbildet. 

Caravaggio så på kunstnerne som uavhengige yrkesutøvere, at de selv kunne bestemme innholdet i kunst sin. Hans mål var å få frem et realistisk og virkelighetstro uttrykk, i stede for å forskjønne et motiv og gjøre motivene vakrere og mer flatterende. Han brakte noe et nytt inn i maleriet, nemlig en friskhet og en ærlighet som stod i kontrast med de tidligere tradisjonelle italienske maleriene. Han hadde spennende komposisjoner, og han var kjent for det skarpe, litt lyskasterlignende lyssetningen som konsentrerte oppmerksomheten mot motivets viktige innhold. Bildet som viser her, Måltidet i Emmaus, er et eksempel på denne lysbruken. Og det er dette spesielle lyset, som også gjenspeiler seg i Rembrandts malerier, jeg nå skal gå litt innpå.

Caravaggio og Rembrandt er begge kjent for deres beviste bruk av lys og mørke. Clair-obscur er det franske ordet for dette, og betyr lys - mørk. Denne maleteknikken gir en veldig kraftig skyggevirkning slik at motivet kommer godt fram i de sterke kontrastene mellom de mørke og de lyse partiene. I denne teknikken så ”modelleres” formene gjennom overganger fra mørkt til lyst. Denne teknikken var både Rembrandt og Caravaggio mestere til å bruke. Betegnelsen Clair-obscur ble ikke brukt før i 1686, men den første til å benytte seg av denne teknikken var den enestående Leonardo da Vinci. Et av de første maleriene teknikken er brukt på er De hellige tre kongers tilbedelse fra 1481, malt av Leonardo da Vinci.

Her er noen eksempler som viser hvordan Rembrandt bruker teknikken Clair-obscur:

Josef sin drøm, Rembrandt (1645)

Nattevakten, Rembrandt (1712)

Den bortkomne sønn, Rembrandt (1669)

Her er noen eksempler på hvordan Caravaggio brukte maleteknikken Clair-obscur:

Matteus kallelse, Caravaggio (1598-1601)

Paulus omvendelse, Caravaggio (1600-1601)

Amor Victorious, Caravaggio (1602-1603)

Narcissus, Caravaggio (1598)

 

Byggeskikk i nærmiljøet

Byggeskikk omfatter måten hus er bygget på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand innen et visst område – en region, en nasjon eller en kultur. Norges byggforskningsinstitutt har denne definisjonen av begrepet byggeskikk: ”Byggeskikk betegner det som faktisk bygges, og er uavhengig av kvalitet. Det omfatter bygninger, tekniske anlegg, veier, terrengbehandling og forhold til landskapet og vegetasjonen. Byggeskikken blir til under bestemte materielle og ideologiske forutsetninger. Byggeskikken er et karakteristisk uttrykk for visse tidsperioder og geografiske regioner. Byggeskikken blir til gjennom en tradisjon med utprøvning av forskjellige løsninger og produkter.”

I byggeskikk-oppgaven jeg nå har jobbet med en periode gikk jeg inn på tre bygg fra Sandved/Sandnes-området.  Hva er egentlig dårlig byggeskikk og hva er god? Her kommer jeg til å legge ut et av byggeksemplene.

Amfi Vågen 33 er et kjøpesenter i Sandens sentrum. Det er likevel ikke et vanlig senter. Amfiet holder til i et ganske annerledes bygg, nemlig en gammel fabrikk, tidligere Sandnes ullvarefabrikk og Sandnes Mekk Verksted. Denne delen av senteret er malt i en mørk, rød tone. Materialene det er laget av er teglstein, som har vært et viktig materiale i Sandnes i tidligere tider. Bygningen henger sammen med en mer moderne del (viser ikke på fotoet). Ved ”sammensveisingen” av de to byggene finner man et stort glasstak med grønne ”lister” (som man ser tydelig til høyre i bildet). Dette taket er i stor kontrast med resten av bygget, og skaper spenning. I den gamle fabrikk-delen er ikke de gamle vinduene blitt byttet ut. Vinduene ser fra utsiden ut som de alltid har gjort, helt siden fabrikkens industitid. Nå er det montert nye ruter på innsiden, slik at vinduene er doble. Det meste av industrien har flyttet ut av byen, og blitt erstattet med handel og offenlige bygg og kontorer. Dette har gjort at flere bygg i Sandnes som tidliere har vært industibygg, har godt gjennom en transformasjon.

Det er et spennende bygg, og takvinklene på fabrikkdelen kan gjøre at man assosierer denne delen med en rekke med båthus. Dette passer fint i landskapet, siden bygget ligger ved havnen og sjøen. En av grunnene til taket/takenes form er at det skulle komme lys inn ovenfra. Dessuten passer denne takformen godt til de norske værforholdene, som snø og regn. Siden bygget brukes som et kjøpesenter er det veldige bra at det ligger så sentralt, i nærheten av en bussstasjon, togstasjon og like ved handlegaten Langgaten og Sandnes kulturhus. Det er et stort bygg, og rommer stadig flere og flere butikker. Akkurat nå drives det på med et stort oppusningprosjekt inne i senteret. Jeg håper den fæle blågrønne fargen på ”vindusrammene” blir malt. I mine øyne stjeler denne fargen all oppmerksomheten fra de nydelige murveggene, fordi den er for sterk, og jeg har mer enn en gang irritert meg over det. Bygget har en spennende arkitektur, med mange unike og kreative takvinkler og former. Ca. halve bygningen er lav, fabrikkdelen, mens den andre delen går over flere etasjer. Dette er den moderne delen. Jeg synes det er nydelig at det er laget av mursten. Bygget fører litt av utendørstilen inn, ved å beholde utseende inne på senteret også. Den moderne delen består for det meste av svarte, klare plater. Jeg synes dette er et flott bygg, og liker at sentereieren har brukt det bygget som stod på stedet før, pusset det opp og gjort et godt arbeid med å fremstille ”fabrikken” på en såpass fin måte.

Heddal stavkirke - et kulturminne

En stavkirke er en kirke som er bygget av tre med en bærende stavkonstruksjon av staver som står på liggende sviller eller sylstokker og bærer stavlegjer. Disse leddene danner til sammen rammer som har en utfylling av stående planker eller tiler. Stavkirkene regnes nå som noen av de viktigste representantene for den europeiske middelalderakritektur i tre. I middelalderen var det mellom 1000 - 2000 stavkirker i Norge, nå er det bare 28 igjen. Heddal stavkirke er en av den.

Heddal stavkirke er Norges største stavkrike. Rett og slett et mesterverk, laget av tre, konstruert som en trearmet korskirke. Kirken ligger i Notodden i Telemarke. Heddal stavkirke er bygd tidlig på 1200-tallet, og er nå ca. 800 år gammel. Kirken har vært et samlingssted for kirkegjengere gjennom hele denne perioden. Historien sier at kirken ble bygget av kun fem bønder.

Heddal stavkirke, helt nydelig i snøværet!

Kirketegning, ovenfra.

Kirkens innside.

Her er en liten detalje av utsmykkingen i kirken.

Fra interiøret i kirken finner vi en detalje fra biskopstolen.

Litt mer interiør.

Dør ved nordportalen.

En vegg inni kirken.

Enda en vakker vegg.

Her er et historisk maleri som henger i stavkirken, malt av Johannes Flintoe.

Et litt nærmere bilde av kirken.

Det er mange takvinkler og tårn på kirken.

Kors på taket.

Dragedekor

Mange avanserte utskjæringer.

(trykk på bildene for å se dem i større format)

Nå er kirken i bruk som vanlig menighetskirke.

Her kan du lese sagnet til kirken.

Gamle Stavanger

Forrige onsdag var klassen på rundtur for å se på arkitekturen i Stavanger. Vi begynte med Domkirken, fortsatte i gågaten og videre til Gamle Stavanger. Gamle Stavanger var det helt nydelig! Det som var så spennende i gågaten var all den flotte arkitekturen som viste seg hvis man løftet blikket litt. Jeg la merke til så mye mer arkitektur nå, enn det jeg tidligere har gjort. Det er spennende å gå i gater for å se på arkitekturen, da er man mye mer oppmerksom og legger merke til flere "skatter".

Domkirken er helt fantastisk! Den er i bygget i middelalderen, og har et gotisk og et romersk uttrykk. 

Dette er i gågaten i Stavanger:

På vei til Gamle Stavanger gikk vi gjennom en park full av statuer, dedikert til Lars Lende. Det var han som reddet Gamle Stavanger fra å bli nedrevet. Takk og lov for det! Gamle Stavanger er jo en av de nydeligste plassene jeg vet. Det er på en måte en helt egen, liten verden. Alt er så nydelig å stille. 

I Gamle Stavanger er det 174 søte, små og hvite hus. De små veiene er brostein, som slynger seg mellom husene. Busker, blomster og hvite benker er helt typisk. Jeg ser for meg at her er det herlig sommeridull! 

Husene stod tett i tett, alle ulike og særegne. 

Syntes dette lille vinduet var utrolig stilig. 

Dette var et av de større husene, med egen hage og flaggstang. 

Vi var også på et raskt besøk på hermetikkfabrikken, og fikk besøke en gammel arbeiderbolig fra 1920-tallet og 1960-tallet. Kjempestilig!

"Pikene på broen" - Edward Munch

Edward Munch er kjent for sine symbolske og ekspresjonistiske malerier. Han er verdensberømt, og et forbilde for mange kunstnere, blant annet som tidligere nevnt Unni Askeland. Mange kjenner til Edward Munch gjennom de kjente maleriene ”Skrik” og ”Madonna”. Dette er to malerier som er helt typiske eksempler på Munchs malestil og særegenhet. Han tok opp ulike temaer i bildene sine, og noen som gikk igjen var følelsene kjærlighet, ensomhet og angst.

Broen i maleriet ”Pikene på broen” er en ”bro” i Åsgårdstrand hvor Edward Munch hadde sommerhus. Denne ”broen” er blitt verdensberømt, etter at Edward Munch malte den i 1899. Men det eneste er, til tross for maleriets tittel, at det ikke er en bro i Åsgårdstrand. En brygge eller en kai strekker seg ut fra stranden, men ingen bro. Kanskje maleriet heller burde hete ”Pikene på bryggen”?

Jeg har valgt å analysere maleriet “Pikene på broen” på to ulike plan: denotativt og konnotativt. Denotasjon betyr at man skal skildrer det som skjer I maleriet på en saklig mate. Det handler om å beskrive og gjengi det man ser. Konnotasjon betyr å gå mer inn på de assosiasjonene som bildet vekker hos meg personlig. Det handler mer om hvordan jeg oppfatter maleriet.

På overflaten: Hva ser jeg?

Det aller første jeg legger merke til i maleriet er de tre pikene. Vi ser dem bakfra,  i fargerike kjoler. De ser ut over sjøen/vannet, hvor vi ser speilbildet til en stor, grønn busk og et hus. Busken er unaturlig stor, og når jeg tenker meg om så skal det kanskje illustrere en liten skog? Den er i alle fall mye større enn de hvite husene rundt. Pikene er gjerne på vei til et annet sted, men stoppet opp for å se på den fine utsikten, eller for å hvile? Kanskje de bor i et av de hvite husene i bakgrunnen.

Hovedelementene i maleriet er de tre pikene, en bro, to hvite hus, et hvitt gjerde, en stor, grønn busk og sjøen. Fra broen strekker det seg også en grusvei. 

Det er mange organiske linjer i maleriet, men som i likhet med Edward Munchs “Skrik”, er også her broen plassert om en kontrastlinje som rekker oppmerksomheten innover i bildet. Hustakene har også klare og mekaniske linjer.

Når man ser raskt på bildet, legger man ikke merke til alle detaljene. Det er derfor spennende å gå litt inn i det. Særlig mye er det å legge merke til angående fargevalget. Vi ser hvordan den grønne fargen går igjen i busken, hagen til det ene huset, i himmelen og i kjolen til den ene piken. Fargevalget er nok nøye gjennomtenkt. Det ser man også på den oransje-røde fargen. Den går igjen i skyggen til busken, kjolen til den ene piken, i håret til den andre, i hagen til det ene huset og i et lite oransje hus som har lurt seg inn i bakgrunnen. Himmelen er grålig, mens veien lysebrun.

Det er svakt lys i bildet, og det kommer fra det øverste hjørnet helt til venstre. Det ser vi på skyggene til gjerdet og piken med den hvite kjolen. Vi kan se en liten gul sol eller måne skimte ved siden av busken.

Bildet er et oljemaleri. Det er malt med raske malingsstrøk. Penselstrøkene er myke og behagelige å se på. Formene har konturer. Det er ikke naturalistisk, heller ikke stilisert, men en mellomting.

Bildet er bygd opp på en spennende måte. Komposisjonen er gjennomtenkt, og interessant. Munch har klart å beholde balanse i bildet, selv om han har sterke farger i forgrunnen på pikene, og en stor og kraftisk busk i bakgrunnen. Broen skaper en spennende kontrast til alle de organiske linjene. Det gylne snitt er også mye brukt, og man kan lett trekke opp linjer som viser dette.

Fordypelse i bildet: Hvordan oppfatter jeg maleriet personlig? 

Når jeg ser på bildet får jeg en litt undrene følelse. Jeg synes det er vanskelig å sette en stemning på bildet, p.g.a. himmelen. Hvis jeg holder handen min over himmelen i maleriet, får jeg en herlig sommerfølelse. Pikene slapper av i kveldsolen på broen, og ser ut over havet. Men hvis jeg holder handen over den nedre delen av bildet blir jeg mer usikker. Himmelen er på en måte litt trist, uten å være det. Jeg synes det er vanskelig å sette en stemning på bildet, det er på en måte flere stemninger blandet sammen. Det ser ut som pikene lengter etter noe.

Jeg har alltid lik dette bildet, og det var derfor jeg valgte å analysere akkurat det. Det er et behagelig maleri, en fryd for øyet! Måten det er malt på er helt typisk min stil. Jeg synes og at fargene er vakre, siden de er så klare. Edward Munch var veldig opptatt av symbolikk, og jeg tror fargene har symbolverdi. For eksempel kjolene til de tre pikene. Kjolenes farger er hvit, rød og grønn. Hvit symboliserer renhet og uskyld, men kan også symbolisere sorg. Rødt symboliserer både gledens farge, men også et symbol på blod og kjærlighet. Den grønne fargen symboliserer håp, men også ulykke. Vi ser da at fargene kan symbolisere sorg, blod og ulykke, eller renhet, kjærlighet (glede) og håp. Jeg tror at i dette bildet er nok symbolikken lagt til de siste alternativene.  Pikene er tre stykker, og dette er jo et antall som ofte går igjen. Vi finner det blant annet i eventyr (de tre bukkene Bruse), og innen kristendommen (Jesus, Gud og den Hellige Ånd).

Det jeg synes er litt interessant med dette maleriet og komposisjonen, er at til tross for den enorme busken i bakgrunnen, faller likevel fokuset på pikene på broen. Fokuset dras videre fra pikene til rekkverket og blikket dras innover i bildet.

Selv om jeg synes det er vanskelig å sette fingeren på hvilken stemning som foregår i Edward Munchs maleri, så liker jeg det. Jeg liker de lengtende eller drømmene pikene, og kontrastene mellom de malte linjene.

Maleriet er jo malt i Åsgårdsstrand, hvor Munch hadde sitt sommerhus. Kanskje bildet er malt for å fange opp sommerstemningen i ferieparadiset? 

Miró i Paris

I vinterferien var jeg på en fantastisk tur til Paris. Jeg besøkte blant annet Louvre museum, hvor jeg så "Mona Lisa", "Liberty Leading the People" og mange andre flotte malerier. Den var en spennende opplevelse å gå rundt mange tusen kjente, viktige kunstverk og gjennstander.

Eiffeltårnet er jo et kunstverk i seg selv. Nydelig! Vi besøkte eiffeltårnet tre av fem dager i Paris, så  fint var det. Selv om jeg tror stemningen som lysene skapte, hadde veldig mye med på å gjøre opplevelsen eventyrlig.

Men det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om var en skulptur vi møtte på. Jeg og venninene mine var på vei til et stort shoppingsenter, og da vi kom der så vi plutselig denne skulpturen. Av Joan Miró! Jeg syntes det var så kult at vi skulle få se denne skulpturen som jeg bare har sett på bilder, og det helt tilfeldig. Så her er to bilder av meg sammen med den, det første viser hvor stor den er:

 

Tidligere skrev jeg et innlegg om surrealismen, som også er perioden Joan Miró arbeidet i. Og jeg må si at dette virkelig er en surrealistisk skulptur, men jeg liker godt fargevalget.

Joan Miró

Joan Miró var en spansk surrealistisk kunstner. Han lagde både billedkunst og skulpturer. Miró var en av de fremste kunstnerene i sin tid. Forrige høstferie var jeg i Barcelona, og da besøkte jeg museumet som Miró er blitt hedret med. Det var veldig spennende og anderledes. Noe av det jeg husker best var en hel vegg med et vevet/strikket "teppe". En annen ting var en spesiell fontene med kvikksølv, tror jeg. Jeg husker også store lerreter, med minimalt med maling. Det jeg likte best av Mirós kunst var maleriene.

Dette maleriet kjøpte vi en plakat av, og jeg liker det kjempegodt!

Surralismen

Surralismen er en kunstretning som oppstod  i 1920-årene, og varte til ca. 1940-årene. Kunstretningen oppstod i Frankrike, og surralisme betyr på fransk overvirkelighet. Kunstnerene hadde ulike inspirasjonskilder, men det som inspirerte mange var blandt annet Freuds teorier om drømmens betydning, og dadaistenes meninger om at kunsten var blitt bundet av tradisjoner. Surralistene hentet frem inspirasjonen til sine kunstverk fra underbevisstheten, drømmer og fantasi.

To veldig kjente surralister var blandt annet maleren Salvador Dalí og den belgiske maleren Magritte. Salvador Dalís malerier fremstilte ofte øde ørkenlandskaper, som han satt sammen med andre ting på en merkelig måte. Et eksempel på malerier som ikke fremstiller objekter på den måten vi kjenner, er f.eks. de myke og slappe klokkene.

Maleren Magritte likte å fremstille hverdagslige ting i de minste detaljer. Han plasserte f.eks. virkelige objekter, sammen med andre fra tidligere i historien, sammen på en ny og spennende måte.